Uvillig model

I går tok jeg med meg den søte hunden min,Cleo og kamera ut i skogen rett ved huset vårt.
Det var en nydelig desember dag med frost over alt og sola skinte lavt i mellom trærne. Det var så deilig å trekke inn den friske, kalde lufta helt ned i lungene og kjenne freden og stillheten snike inn på deg. Det er noe helt spesielt å være ute alene.. Å bare eksistere med naturen og omfavne den roen man finner der.

Som sagt tok jeg med meg kamera, noe som for meg bare faller naturlig. Jeg tok noen bilder rundt i skogen og bestemte meg for å ta noen bilder av Cleo.
Lettere sagt enn gjort.
Så fort hun skjønte jeg skulle ta bilder kikket hun på meg med stirrende øyne og ørene bakover, som om hun sa " Nei ikke nå igjen.. Må jeg ?"

Vel her er det utrykket :



Hi hi hi.. Hun er rar. Men det forundrer meg hvor mye hun forstår også. Det tok ikke så lang tid før hun la seg ned og demonstrerte hvor kjedelig dette var!



Jeg elsker å gå vekk fra stien jeg går på. Det er da man virkelig føler man er i SKOGEN :) Det var egentlig ganske mørkt i skogen så det ser litt tamt ut på bildet men det var veldig fint der i virkeligheten.



Det var i alle fall veldig deilig å ta en etterlengtet tur ut med Cleo . Det blir ikke så mange av de om dagen.





Nå må jeg løpe og hente ungene fra barnehagen. Ha en god mandag videre:)